Jeg er besatt av Dubai, ja, deal with it or not, men i dag snakket jeg nok engang om hvor fantastisk stedet er; Vi ha sandbording, megakjøpesenter med innedørs skianlegg, verdens ENESTE syvstjerners hotell og masse, masse rike oljepersoner + mye, uendelig mer. Jeg har hørt at det er muslimer der JA, jeg har hørt at man må går med t-skjorte der, JA og jeg har til og med hørt at jenter ikke får drikke alkohol der (bull forresten), MEN det har ikke endret at jeg elsker stedet.
Uansett, når jeg står i lykkerus og snakker om hvor utrolig mye jeg gleder meg til å ligge på stranden, shoppe, går rundt i Moskeene, sandsurfe, menge meg med kjentfolk, shoppe Aladdin-sandaler til 20 kr stykket osv, får jeg dette BRUTALT slengt i fleisen;
"Dubai er ikke ekte engang!"
"Hva??? Ta det tilbake!"
"Det er jo sant da"
"Det er det såvisst ikke, TA DET TILBAKE!!" (exorsisten/kakemonsteret stemme)
"Jo, det er ikke et ekte sted, det er bygd opp av falsk sand, strendene er falske, palmene er plantet eller falske og sjøbunnen er renset så vannet skal se gjennomsiktig ut. Alt er bare for å trekke turister og for å tjene penger."
"Jeg .. vil .. ikke ..høre .. mer" ( løper ut med hendene foran ørene, neida, gjorde ikke det)
Poenget er det at; jeg bryr meg ikke om det lenger. Fra å nesten legge besettelsen i vasken, klarte jeg å innse at om ikke noe er dette en enda større grunn til å være besatt av et sted! Hallo, det er ikke ekte engang, det slår Niagra falls, Nilen, Regnskogen og Rocky Mountains uten å prøve engang! Og nei, det er IKKE det samme som LA. De har ikke flyvende tepper, har de vel?!
I love it!
